Mental Helse Ungdom jobber for å ivareta innbyggernes psykiske helse.
Barn og unge i Norge skal ha en best mulig psykisk helse.
Denne artikkelen er skrevet på oppdrag for #EtVanligLiv.no og ble først publisert der.
Intervju med Ingeborg Lykseth - Lyk-z & døtre
Ingeborg O. Lykseth er gründer og daglig leder i selskapet Lyk-z & døtre. Kåret til Årets Sosiale Entreprenør i 2012.
09.04.2021
Alfa Sverdrup Sommersol - [email protected]
FOTO: FJUZ
- Hvilket samfunnsproblem jobber dere for å løse?
Lyk-z sin misjon er å hjelpe ungdom og unge voksne som har falt utenfor skole og jobb til å finne sine iboende kvaliteter og unike evner, og med dette komme raskt tilbake til skole og jobb.
Lyk-z & døtre as er en sosial entreprenør som holder til i Skien, Vestfold & Telemark. Selskapet ble etablert i 1994 (ble til et AS i 2012), og eies og drives av gründer og daglig leder Ingeborg O. Lykseth. I 2012 ble selskapet kåret til Årets Sosiale Entreprenør av FERD Sosiale Entreprenører. Selskapet har utviklet lyk-z metoden FROG Leadership og Livsmestring, og har oppdrag i hele Norge og Europa.
- Hvilken tilnærming har dere for å løse problemet?
Et 7-ukers program som heter FROG Leadership og Livsmestring. FROG er identitetstrening skreddersydd for ungdom og unge voksne (alder 16-45 år).
FROG består av gruppebasert trening der inntil 12 deltakere med 2 sertifiserte trenere gjennomfører 150 timers identitetstrening gjennom fem ulike moduler over 25 dager. All prosesstrening i FROG foregår i gruppe. Dette gir økt læring og verdifull sosial kompetanse, i tillegg til at deltakerne i gruppen får praktisert ny læring og fordyper seg gjennom tilhørighet og gjenkjennelse. Treningen baserer seg på dokumenterte teorier og etablerte metoder. Dette er sydd sammen på en unik måte og satt i prosess av lyk-z & døtre-gründer og sosial entreprenør Ingeborg O. Lykseth. Nevrofysiologi, kognitive grunnprinsipper, kommunikasjonsteknikker fra filmfaget, co-active coaching og leadership, er grunnpilarene i treningen. Vi baserer deler av vår trening på den anerkjente nevrofysiologen Benjamin Libet og hans forskning rundt ubevisste beslutningsprosesser. Forskningen viser til mekanismer (hypothalamus) i hjernen som er med på å beslutte valg og adferd. Når unge over tid har mistet kontakten med seg selv og sine drømmer, og ikke lenger vet hva eller hvor de vil, er denne treningen svært effektiv for å ”restarte” det individet ønsker å være/er. Vi ser at mange har utviklet angst, depresjon og isolert seg selv. I denne treningen jobber vi med å gi næring og gehør til hypothalamus, noe som fører til at deltakerne starter å ta valg på vegne av seg selv og deres fremtidsønsker. De får tillit til seg selv og tillit til at de er i stand til å skape den forandringen de ønsker seg.
- Hvordan finansierer dere løsningen?
Løsningen blir finansiert på forskjellige måter, blant annet ved rammeavtale med NAV, ved å holde egne FROG-program finansiert av deltakere selv eller deres familie/bekjente, ved å sertifisere andre i metoden og ved støtte fra andre som vil bidra til å forhindre og forminske utenforskap, som blant annet Skagerak Energi, R8 og Ancistrus. Hovedkunden vår er attføringsbedrifter.
- Hvordan skalerer dere løsningen?
Metoden skaleres gjennom å holde sertifiseringskurs. Oftest for attføringsbedrifter som ønsker å holde egne FROG-program. Vi følger da opp bedrifter under den første leveransen (etter gjennomført sertifiseringskurs), og de betaler så en årslisens for å drive metoden.
- Hvordan måler dere effekten av arbeidet?
Effekten blir målt på to måter: Gjennom formidling av deltakere til skole, jobb eller annet, og gjennom en deltakerundersøkelse som måler selvfølelse og selvtillit ved oppstart og avslutning av kurs.
- Hvis et selskap tar et standpunkt om samfunnsansvar, hva er råd nr. 1 de bør følge?
Det er nesten umulig å svare på. Kanskje rett og slett at du har trent på å presentere drømmen/visjonen din og FAKTISK tror på den selv.
- Hva anser dere for å være det viktigste som er skjedd innen samfunnsansvar i Skandinavia det siste året?
At bærekraft er blitt et JA-ord og at regjeringen og næringslivet har tatt det inn over seg og at FNs bærekrafstmål er noe alle trenger ha i fokus på og å bringe inn i enhver anledning.
- Hvilken endring ønsker dere å se innen samfunnsansvar i Skandinavia det kommende året?
Vi ønsker å se større fokus på samfunnsansvar og mindre på spons, og at det er like viktig for de store investorer med en investering i sosial effekt og ikke bare miljøvern. Helse burde være under miljøvern, og det burde være en selvfølge at det offentlige bruker sosiale entreprenører som leverandører og ikke bare heier på oss. De må slutte å sette likhetstegn mellom private og profitører og kommersielle. Sosiale entreprenører er opptatt av sosiale resultater og mindre av profitt.
- Hva er de største fallgruvene når man starter med sosialt entreprenørskap?
Finansiering. Punktum. Det blir ofte sagt at sosiale entreprenører er drømmere, og JA, heldigvis er vi det. Det var Martin Luther King også. En annen fallgruve er å lytte til for mange rådgivere som er fullstendig utrente i å tenke tre bunnlinjer i et selskap. Det er ofte det økonomiske i den sosiale entreprenørens plan som får oppmerksomhet, og som uerfaren er det lett å la seg knuse av de ”gode” rådene. Grunnleggeren av Røde Kors var for øvrig en sosial entreprenør.
- Hva er det mest nyttige rådet dere kan gi andre sosiale gründere?
Vært trygg på drømmen din før du ber om hjelp/råd/veiledning. Det er din egen drøm og din egen visjon du trenger tro på. Hvis ikke du tror på det, vil ingen andre heller. Utvikler du et nytt konsept du ikke kan peke på er blitt vellykket gjennomført før, altså typisk rådgiverspørsmål: ”Hvem har gjort dette før?”, eller ”Hvor ellers har du sett noe slikt som du tenker?” Og møtet avsluttes ofte med: ”kom tilbake når du har fått noen referanser og litt kjøtt på benet” UANSETT hvor mye kjøtt på benet du har med inn i møtet. Trenger du et styre, så velg med omhu. Finn en styreleder som tåler røde tall og ikke er redd for å ” ta seg dårlig ut”.
Takk for intervjuet!
