Denne artikkelen er skrevet på oppdrag for #EtVanligLiv.no og ble først publisert der.

Intervju med Heidi Wang - Noen AS

Heidi Wang er sosial entreprenør og gründeren av Noen AS. De jobber for at de med demens skal få samme status og rettigheter, som enhver annen syk eller skadet person.

05.02.2021
Alfa Sverdrup Sommersol - [email protected]

- Hvilket samfunnsproblem jobber dere for å løse?

Det startet egentlig med at vi så at det var enkeltindivider og grupper i samfunnet som til tross for rettigheter til helsetjenster, ikke oppsøkte eller fikk tilgang til helsetjenester som passet deres situasjon. Vi så at samfunnet ikke hadde egnede helsetjenester for at de med demens kunne leve gode liv til tross for sykdommer som er kroniske og forverrende over tid.

- Hvilken tilnærming har dere for å løse problemet?

For å fremme kvalitet og jobbe på en helsefremmende måte trener vi opp folk i bruken av KuPA-metoden som brukes til å veilede pasient og pårørende i alle faser av sykdommen. Etterhvert har metodikken og modellen vår blitt tatt i bruk på flere grupper i samfunnet som har kronisk eller midlertidig helsesvikt der de gjøres i stand til å ta vare på, og bedre sin egen helse ved bruk av vår metode.

- Hvordan finansierer dere løsningen?

Vi har fra dag én solgt tjenester til private som har hatt dette behovet og gjennom tett samarbeid med hundrevis av familier har vi utviklet denne metoden. Parallelt har vi fått støtte fra Innovasjon Norge, forskningsrådet og Kavli-fondet til å videreutvikle og ferdigstille løsninger på nye utfordringer som vi har identifisert underveis. Per i dag selger vi tjenester til både privatpersoner og kommuner som ytes og løses ved bruk av vår metodikk og samarbeidsmodell.

- Hvordan skalerer dere løsningen?

Formålet er å utvikle løsninger å spre dem for å bedre levekår. Vi har så langt fått vekst gjennom det at vi har hjulpet flere familier i antall, geografi og at løsningen nå også benyttes av flere grupper enn den vi startet med - de med demens.

Vi har gjennom opplæring og trening av folk kommet ut i 18 kommuner, det neste som står for tur er skalering gjennom omstrukturering av selskap og levering av tilgang til systemet for andre leverandører.

- I Hvordan måler dere effekten av arbeidet?

Vi måler på økonomi, helsemessige og sosiale parametere intert, men har ingen eksterne pålagte krav til måling av effekt.

- Hvis et selskap tar et standpunkt om samfunnsansvar, hva er råd nr. 1 de bør følge?

Det er mange måter å ta samfunnsansvar, Vestlige å Norske selskap har vært flinke til å ta samfunnsansvar i lang tid, men det er forskjell på samfunnsansvar og sosialt entreprenørskap. Skal man ta sammfunnsansvar må man lage hverdagsløsninger - ikke søndagsløsninger. Det drives veldig mye proforma sammfunsansvar for å tekkes bransjekrav eller imøtekomme regler og intensiver, men personlig mener jeg at det er viktigere om de innfrir på parametre innenfor bærekraftsmål eller tilsvarende standarder.

- Hvilken endring ønsker dere å se innen samfunnsansvar i Skandinavia det kommende året?

Jeg ønsker i større grad at bedriftsledere tar et større personlig ansvar når de skal engasjere seg, og at de er opptatt av at det har en effekt der det skal ha effekt. At det ikke handler om synligjøre et sammfunsansvar for å tekkes omdømmemålinger, eller økonomiske intensiver.

- Hva er de største fallgruvene når man starter med sosialt entreprenørskap?

De største fallgruvene tror jeg er ganske like uansett hva slags form for virksomhet man skal etablere eller utvikle. Før jeg startet Noen AS drev jeg bl.a. med teknologiutvikling, innovasjon og kobling mellom grundere og forskning. Og jeg ser ikke den store forskjellen mellom de utfordringene man har som sosial entreprenør eller de man har fra kommersiell forretningsdrift.

Men, man må ha tålmodighet for at omverdnen ikke er så godt kjent med sosialt entreprenørskap i forhold til resultater. Dagens virkemidler er tuftet på komersiell suksess og økononomisk måling i fra virkemiddelaktører som Innovaskjon Norge, forskningsrådet.

Våg å ta seg tid - for det tar tid å utvikle nye bærekraftige sosiale løsninger. Det å tone ned fokuset på økonomiske resultater kan være utfordende, men man må Ikke la seg stresse av at man kanskje ikke får til de økonomiske resultatene som man tror er forventet.

- Hva er det mest nyttige rådet dere kan gi andre sosiale gründere?

Jeg ble definert som årets sosiale entreprenør i 2011, men har aldri vært opptatt av å være en sosial entreprenør. Det rådet jeg vil gi er å ikke tro at sosialt entreprenørskap er helt annerledes enn entreprenørskap generelt, men heller ta med seg de muligheter som er tilgjengelige for oss, for i Norge og Skandinavia har vi veldig gode virkemidler for entreprenører og gründere. Uavhengig om man er sosial entreprenør eller en annen type entreprenør som er dyktig og har gode løsninger, vil folk lytte og man vil få hjelp og støtte og tilgang til de virkemidlene.

Takk for intervjuet!