Denne artikkelen er skrevet på oppdrag for #EtVanligLiv.no og ble først publisert der.

Trine Dreyer, gründer og utviklingssjef for Aurora Verksted

Intervju med Trine Dreyer - Aurora Verksted

Trine Dreyer er gründer og utviklingssjef for selskapet Aurora Verksted SA. Et sosialt entreprenørskap som arbeider ut fra tre verdier: Kjærlighet – Kreativitet – Ansvar. Det er et fellesskap for mennesker med og uten funksjonshemming, og de mener alle mennesker skal kunne ha en meningsfull og viktig jobb.

02.07.2021
Alfa Sverdrup Sommersol - [email protected]

- Hvilket samfunnsproblem ønsker dere å løse?

Svært mange voksne med handikap får ikke delta i arbeidslivet. Dette er en utfordring med mange lag og vi har arbeidet med å løse noe av problemet, for flere ulike grupper.

Fra starten (1987) arbeidet vi for å gi meningsfylt arbeid til voksne med behov for varig tilrettelegging. Dette har vært en kjernevirksomhet for oss hele tiden etterpå: At mennesker med behov for omsorg, spesialisert tilrettelegging og varige tilbud, skal få reelt arbeid som innhold i hverdagen.

- Hvilken tilnærming har dere for å løse problemet?

Vi har bygd en ordinær bedrift rundt omsorgen. Vi har laget et arbeidssenter (dagsenter) der alle oppgaver tilrettelegges, og handler om å frembringe varer til salg i det ordinære markedet. Denne delen av vår virksomhet har imidlertid ingen produktivitetskrav for den enkelte, men mulighet for å utvikle talent og sikre deltakelse. Underveis i driften åpnet vi for arbeidstrening med kort eller lang varighet, for mennesker som av ulike grunner ikke ble inkludert i ordinært arbeidsliv. I 2007 startet forprosjektet til «Studio Aurora», det er individuelle løp for veien inn i arbeidsliv eller utdanning, avklaring og utprøving, som per dags dato driver før-under og etter NAV.

Vi har noe internasjonalt arbeid innen samme retning, vi har drevet opplæring, men også samarbeidsprosjekter, der vi fremmer gode arbeidsplasser for mennesker med handikap, unge kvinnelige gründere og andre som er underrepresentert i arbeidslivet.

Vi bygger faktiske arbeidsplasser, og gjennom vår butikk i Oslo, «RESPEKT/aurora» og nettbutikken, selger vi produkter innen kunst, håndverk og design.

- Hvordan finansierer dere løsningen?

Finansieringen er delvis betaling for omsorgsoppgavene vi løser. Vi har kontrakt med Bærum, Oslo og Asker kommune og vi har individuelle avtaler med NAV for tiltakene vi bidrar med, og delvis salg av produkter og kompetanse.

- Hvordan skalerer dere løsningen?

Skaleringen har foregått ved nye kontrakter med flere kommuner og utvidelse av målgrupper/typer tilrettelegging. I tillegg har vi deltatt i en rekke seminarer, konferanser og kurs, skrevet bok og artikler, gitt intervjuer og deltatt i nettverk, for å bidra til at våre tanker om inkludering i arbeidslivet kan slå rot også hos andre. Vi har ikke noe mål om å lede og drive en rekke Aurora Verksteder andre steder i landet, men bidrar gjerne til utvikling av andres ideer om deres egen variant av gode arbeidsplasser.

- Hvordan måler dere effekten av arbeidet?

Effekten av arbeidet måles i antall folk i arbeid, trivsel og nytte opplevd av den enkelte og deres nærmeste. For deltakerne på Studio Aurora, måles arbeidet i antall som går videre i utdanning/arbeidsliv eller blir avklart til inntektssikringen de behøver, gjennom trygdeytelser.

For våre samarbeidspartnere er det rett og slett størrelsen på ordrene, jo mere vi selger, jo mer tjener de. I tillegg tillater vi oss å tro at vi bidrar til økt respekt for mennesker med handikap og den reelle arbeidsevnen og merverdien samfunnet får ved at så mange som mulig får delta.

- Hvis et selskap tar et standpunkt om samfunnsansvar, hva er råd nummer én de bør følge?

Gjør det ikke om du ikke mener det, stå for det en sier.

- Hva anser dere for å være det viktigste som er skjedd innen samfunnsansvar i Skandinavia det siste året?

For oss har det viktigste vært å holde åpent, holde folk i arbeid under pandemien.

- Hvilken endring ønsker dere å se innen samfunnsansvar i Skandinavia det kommende året?

At den aller største minoriteten, mennesker med nedsatt funksjonsevne, blir prioritert opp!

I tillegg håper vi at flere ser på selve eieformen, mulighetene for mer demokratisk eierskap som kan bidra til å fremme gode samfunnseffekter.

- Hva er de største fallgruvene når man starter med sosialt entreprenørskap?

Manglende finansiering utover prosjektfinansiering, hvordan drifte på lengre sikt, bærekraftig økonomi. I tillegg kan det være en fallgruve å tenke på vegne av, få heller til god involvering av de berørte. Selv om ikke alle entreprenørskap kan drives av «dem med skoen på», må man klare å identifisere hva som faktisk må arbeides med for å få til forbedring.

- Hva er det mest nyttige rådet dere kan gi andre sosiale gründere?

Finn gode samarbeidspartnere hvis du kan, stå på, husk at ting kan ta lang tid.

Det hender nok at vi er noe «forut for vår tid», derfor må en være forberedt på å måtte holde ut.

Takk for intervjuet!

Andre intervjuer