Denne artikkelen er skrevet på oppdrag for #EtVanligLiv.no og ble først publisert der.

Intervju med Maria d’Erasmo - Moving Mamas

Maria Anulata d’Erasmo er daglig leder i Moving Mamas AS. Maria er adjunkt og også utdannet i kunst og håndverk. Moving Mamas er et ideelt AS som ble etablert i 2015 av gründer Kirstine Holst, og er en sosialentreprenør som jobber for og med innvandrerkvinner. Målet er å få så mange som mulig ut i lønnet arbeid slik at de kan ta del i familiens økonomi og være selvstendige. Deres motto: MIA – Muligheter-Inntekt-Arbeid.

03.09.2021
Alfa Sverdrup Sommersol - [email protected]

- Hvilket samfunnsproblem ønsker dere å løse?

Ved å kombinere elementer fra privat sektor og frivillig sektor, ønsket gründer å skape en løsning som kunne svare opp flere samfunnsutfordringer. Den viktigste er at mange førstegenerasjons innvandrerkvinner blir værende utenfor norsk arbeidsliv, og ofte også samfunnsliv. Uten egen inntekt blir reell likestilling vanskelig, økonomisk ulikhet øker, og flere barn vokser opp i fattigdom. Både integrering og inkludering er viktige satsningsområder for Norge som samfunn, og det er åpenbart at offentlig sektor ikke kan løse alt alene. Sosiale entreprenører er gründere som ønsker å løse sosiale problemer med entreprenørielle metoder, og er opptatt av dobbel eller trippel bunnlinje. Moving Mamas’ arbeidsmodell er relevant for flere av bærekraftsmålene, men særlig for 5 - Likestilling mellom kjønnene, 10 - Mindre ulikhet og 17 - Samarbeid for å nå målene.

- Hvilken tilnærming har dere for å løse problemet?

At vi og andre ser denne sammensatte gruppen som individer med individuelle behov og ressurser er viktig for at integrering skal være mulig. Vi møter alt fra krigsflyktninger med krigstraumer, politiske flyktninger, isolerte kvinner som har kommet til Norge grunnet familiegjenforening og mastergradsutdannede kvinner. Moving Mamas ønsker å lage et skreddersydd opplegg for hver enkelt kvinne ut ifra hva den enkelte har kapasitet til. MM arbeider med å få kvinnene til å bli selvstendige. Ta egne valg, ha medbestemmelse og være i førersetet for sin egen utvikling. Det vi også ser er at de kvinnene som mestrer arbeidslivet er gode rollemodeller for barna sine. Vi hører at barna sier at de er stolte av mor som jobber. Dette fører til bedre fysisk og psykisk helse som er en positiv ringvirkning for barna. De ser at mor har det bra, er aktiv, skaper gode verdier og holdninger til samfunnet. Gjennom å gi Mamas arbeid- og språktrening øker sjansen for at disse kvinnene får seg jobb i fremtiden. Vi prøver å skape arbeidsplasser basert på den enkeltes kompetanse og ønske om å tilegne seg og lære seg ny kunnskap.

Våre tjenester: MM søm, MM lunchordning og MM academy. Vi drifter en systue i Ski hvor vi tilbyr all søm av interiør, her har vi dyktige syersker som har fått jobb etter å ha vært igjennom en arbeidstreningsperiode. MM spiserom tilbyr å drifte spiserommet til små bedrifter, her vil da en mamas jobbe med tett oppfølging av Moving Mamas slik at avtaler og opplæring ikke skal belaste oppdragsgiver. MM Academy er vår undervisningsplattform. Her lærer mamasene om arbeidslivet og hva som er viktig å kunne og huske på når en kommer ut i arbeidslivet. Målet er å få så mange som mulig ut i lønnet arbeid slik at de kan ta del i familiens økonomi og være selvstendige. Vi har også et samskapingsprosjekt med Bydel Grorud støttet av IMDi der en ny tjeneste, Hverdagsvikar, er implementert i bydelen.

- Hvordan finansierer dere løsningen?

Målet er å kunne være selvstendige økonomisk, men vi ser at dette er fremdeles en lang vei å gå til det målet er nådd. Næringslivet i Norge må komme sterkere på banen å vise at de vil være med på å åpne døren for innvandrere. Enten ved arbeidstrening eller ansettelser. Staten må støtte opp rundt sosiale entreprenører som ønsker å være med på å løse sosiale problemer. Se på sosialt entreprenørskap som en positiv ressurs. Sosialt entreprenørskap er ikke et pengesluk, men begrenser bruken av samfunnets støtteordninger og ressurser.

- Hvordan skalerer dere løsningen?

Ved å komme i kontakt med politikere og NAV på kommunalt og nasjonalt nivå. For å få formidlet viktigheten med å ha et solid og godt tilbud for denne brukergruppen som har behov for tett oppfølging og støtte til de er klare til å ha en jobb med selvstendig ansvar.

- Hvordan måler dere effekten av arbeidet?

Målingen av effekten av arbeidet blir etter hvor mange vi klarer å få ut i arbeid.

- Hvis et selskap tar et standpunkt om samfunnsansvar, hva er råd nummer én de bør følge?

Være flink til å minne seg selv på hvilket samfunnsansvar dere jobber med. Vi opplever ofte at «jaget» etter å søke om økonomisk støtte ofte tar opp mye av tiden vi kunne ha brukt på det vi egentlig skal gjøre. Nemlig å få innvandrerkvinner ut i arbeid.

- Hvilken endring ønsker dere å se innen samfunnsansvar i Skandinavia det kommende året?

Sosiale entreprenører ligger i skjæringspunktet mellom det offentlig og det private og det er vanskelig å finne sin plass, spesielt når en ikke helt passer inn i de gitte rammene som er gitt i forhold til de økonomiske støtteordninger fra det offentlige Norge.

- Hva er de største fallgruvene når man starter med sosialt entreprenørskap?

Det er overraskende mye fokus på økonomi. Samfunnet og staten er ikke helt moden for denne type virksomheter. Derfor ender vi ofte med å gå på «tiggerrunder» for å klare å holde hjulene i gang. Dette er veldig krevende. Tips er å prøve å ha en økonomisk støtte i ryggen fra starten.

- Hva er det mest nyttige rådet dere kan gi andre sosiale gründere?

Det å være spontan, kreativ, fleksibel og tilpasningsdyktig er noen viktige egenskaper en sosial gründer trenger å ha. Ikke vær redd for å ta sjanser som dukker opp underveis.

Takk for intervjuet!