Denne artikkelen er skrevet på oppdrag for #EtVanligLiv.no og ble først publisert der.

Intervju med Mohammed Abdelqadir - Digna AS

Mohammed Abdelqadir er daglig leder i Digna AS. De hjelper immigranter inn i arbeid. Deres visjon er en fremtid der mennesker uansett kultur og bakgrunn lever et verdig og selvstendig liv. Vi ønsker et bærekraftig og mangfoldig samfunn bygd på summen av alle innbyggernes kunnskap, talent og kompetanse.

05.03.2021
Alfa Sverdrup Sommersol - [email protected]

- Hvilket samfunnsproblem jobber dere for å løse?

Digna står for digitalisering, innkludering, gründerskap, nettverk og arbeid. Problemet vi ønsker å løse er integrering og innkludering. Språket det offentlige i Norge bruker mot denne målgruppen er ikke optimalt. Når du kommer fra et land uten myndighetsstruktur, og kommer til et land som Norge hvor mye er offentlig, er det mange ting å forholde seg til. Vi vil være en veiviser i den offentlige jungelen.

- Hvilken tilnærming har dere for å løse problemet?

I dag bruker Nav flere milliarder kroner på forskjellige tiltak og pålegg. Men hvor godt fungerer de? Tallene er klare. Teamet består av forskjellige mennesker som gjør at vi ser ting fra ulike perspektiv. Både det norske, det somaliske og etter hvert Eritreiske og Syriske.

- Hvordan finansierer dere løsningen?

Vi har ingen investorer, så pengene kommer fra egen lomme. Men vi har begynt å snakke med forskjellige kommuner, blant annet Lillestrøm og bydel Stovner. Får vi en kunde er det mulig å søke om penger fra kommunen så vi kan hjelpe dem med å lage løsninger for dem. Det er ulike strategier men jeg mener det beste er å ha kunder først.

- Hvordan skalerer dere løsningen?

Enten kan vi samarbeide med aktørene som allerede jobber med dette i dag. For eksempel læringsaktørene, Nav, kommuner i Norge eller utenfor landegrensene, for eksempel Sverige og Danmark. Da kan vi skalere dette både på et nasjonalt nivå og ikke minst internasjonalt nivå.

- Hvordan måler dere effekten av arbeidet?

Det første vi ønsker å måle er løsninger som hjelper folk å lære seg det norske språket; forstå seg selv, sin kompetanse og erfaring. Det andre vår løsning skal måle er antall mennesker som lærer språket og antall mennesker som faktisk får seg jobb.

Det du har lært i hjemlandet kan brukes i Norge, men det er veldig viktig å få papirer på det. Vi ønsker å få flere faglig godkjent innenfor yrkesfaglig opplæring. Det er viktig at man lærer seg språket gjennom noe man er interessert i å jobbe med.

- Hvis et selskap tar et standpunkt om samfunnsansvar, hva er råd nr. 1 de bør følge?

Hele målet med sosialt entreprenørskap er jo profit, planet og people. Disse tre P'ene. Men det å sette people først er utrolig viktig, og at man kommer med en løsning som kan hjelpe i stor skala. Ca. 15% av norges befolkning har faktisk innvandrerbakgrunn. At de føler seg inkludert i det norske samfunnet betyr faktisk veldig mye og det skaper store verdier. Det at en person ikke jobber eller at en person ikke får seg jobb koster jo flere millioner for den norske staten, så det samfunnsøkonomiske tapet er ganske dramatisk. Så her må man tenke hvordan vi skal få dem inkludert. Jeg mener at man må fokusere på mennesket, at man løfter opp mennesket slik at de kan klare seg selv.

- Hvilken endring ønsker dere å se innen samfunnsansvar i Skandinavia det kommende året?

Vi ønsker å se at det er flere som er positive til innvandring og til at det kommer flere mennesker fra utlandet til Norge. Fødselstallene står jo stille år etter år. Det er en grunn til at Erna Solberg sier, "vær så snill, nå må vi ha flere medborgere her". Jeg synes det er veldig viktig at det er flere som er positive til å ta i mot mange nye mennesker sånn at vi faktisk blir enda rikere som nasjon, ikke bare på verdier.

- Hva er de største fallgruvene når man starter med sosialt entreprenørskap?

Når du jobber med sosialt entreprenørskap, spesielt i Norge, så er man avhengige av at det offentlige jobber med oss. Det å komme inn i det offentlige, det er ikke "bare bare". Det er tunge prosesser som jeg nevnte tidligere. Det er en myndighetstruktur som er i verdensklasse men samtidig har sine utfordringer. Man må forstå at det ikke er lett. Før man begynner så er det greit å vite hvem som er sine kundegrupper. I dag er vi avhengige av Nav, Introduksjonsprogrammet og mottak. De er viktige for oss og de er jo offentlige. Du må virkelig ha stor tålmodighet og vente. Noen ganger får vi ikke svar på kanskje 2-3 måneder, selv om du gjør alt du kan for å få til et godt samarbeid. Det er tungvint og det er vanskelig å komme inn.

- Hva er det mest nyttige rådet dere kan gi andre sosiale gründere?

• Tro på deg selv!
• Vær ydmyk til korrigering og ta til deg råd og veiledning.
• Ha et team.

De er de tre viktigste tingene. Har du det, så skal jeg love at penger og alt annet kommer, kunder kommer etter hvert. Men de tre er utrolig viktige. Husk når du starter et selskap så er personene som starter selve drivkraften, og det er de som skal "dytte den store steinen bakfra". Hvis du da ikke har kapasitet, hvis du ikke tror på deg selv og hvis du ikke har et team som kan hjelpe deg med alle disse tingene, blir det vanskelig.

Takk for intervjuet!