Denne artikkelen er skrevet pÄ oppdrag for #EtVanligLiv.no og ble fÞrst publisert der.

Mohammed Abdelqadir, daglig leder hos Digna AS

Intervju med Mohammed Abdelqadir - Digna AS

Mohammed Abdelqadir er daglig leder i Digna AS. De hjelper immigranter inn i arbeid. Deres visjon er en fremtid der mennesker uansett kultur og bakgrunn lever et verdig og selvstendig liv. Vi Þnsker et bÊrekraftig og mangfoldig samfunn bygd pÄ summen av alle innbyggernes kunnskap, talent og kompetanse.

05.03.2021
Alfa Sverdrup Sommersol - [email protected]

- Hvilket samfunnsproblem jobber dere for Ă„ lĂžse?

Digna stĂ„r for digitalisering, innkludering, grĂŒnderskap, nettverk og arbeid. Problemet vi Ăžnsker Ă„ lĂžse er integrering og innkludering. SprĂ„ket det offentlige i Norge bruker mot denne mĂ„lgruppen er ikke optimalt. NĂ„r du kommer fra et land uten myndighetsstruktur, og kommer til et land som Norge hvor mye er offentlig, er det mange ting Ă„ forholde seg til. Vi vil vĂŠre en veiviser i den offentlige jungelen.

- Hvilken tilnĂŠrming har dere for Ă„ lĂžse problemet?

I dag bruker Nav flere milliarder kroner pÄ forskjellige tiltak og pÄlegg. Men hvor godt fungerer de? Tallene er klare. Teamet bestÄr av forskjellige mennesker som gjÞr at vi ser ting fra ulike perspektiv. BÄde det norske, det somaliske og etter hvert Eritreiske og Syriske.

- Hvordan finansierer dere lĂžsningen?

Vi har ingen investorer, sÄ pengene kommer fra egen lomme. Men vi har begynt Ä snakke med forskjellige kommuner, blant annet LillestrÞm og bydel Stovner. FÄr vi en kunde er det mulig Ä sÞke om penger fra kommunen sÄ vi kan hjelpe dem med Ä lage lÞsninger for dem. Det er ulike strategier men jeg mener det beste er Ä ha kunder fÞrst.

- Hvordan skalerer dere lĂžsningen?

Enten kan vi samarbeide med aktÞrene som allerede jobber med dette i dag. For eksempel lÊringsaktÞrene, Nav, kommuner i Norge eller utenfor landegrensene, for eksempel Sverige og Danmark. Da kan vi skalere dette bÄde pÄ et nasjonalt nivÄ og ikke minst internasjonalt nivÄ.

- Hvordan mÄler dere effekten av arbeidet?

Det fÞrste vi Þnsker Ä mÄle er lÞsninger som hjelper folk Ä lÊre seg det norske sprÄket; forstÄ seg selv, sin kompetanse og erfaring. Det andre vÄr lÞsning skal mÄle er antall mennesker som lÊrer sprÄket og antall mennesker som faktisk fÄr seg jobb.

Det du har lÊrt i hjemlandet kan brukes i Norge, men det er veldig viktig Ä fÄ papirer pÄ det. Vi Þnsker Ä fÄ flere faglig godkjent innenfor yrkesfaglig opplÊring. Det er viktig at man lÊrer seg sprÄket gjennom noe man er interessert i Ä jobbe med.

- Hvis et selskap tar et standpunkt om samfunnsansvar, hva er rÄd nr. 1 de bÞr fÞlge?

Hele mÄlet med sosialt entreprenÞrskap er jo profit, planet og people. Disse tre P'ene. Men det Ä sette people fÞrst er utrolig viktig, og at man kommer med en lÞsning som kan hjelpe i stor skala. Ca. 15% av norges befolkning har faktisk innvandrerbakgrunn. At de fÞler seg inkludert i det norske samfunnet betyr faktisk veldig mye og det skaper store verdier. Det at en person ikke jobber eller at en person ikke fÄr seg jobb koster jo flere millioner for den norske staten, sÄ det samfunnsÞkonomiske tapet er ganske dramatisk. SÄ her mÄ man tenke hvordan vi skal fÄ dem inkludert. Jeg mener at man mÄ fokusere pÄ mennesket, at man lÞfter opp mennesket slik at de kan klare seg selv.

- Hvilken endring Ăžnsker dere Ă„ se innen samfunnsansvar i Skandinavia det kommende Ă„ret?

Vi Þnsker Ä se at det er flere som er positive til innvandring og til at det kommer flere mennesker fra utlandet til Norge. FÞdselstallene stÄr jo stille Är etter Är. Det er en grunn til at Erna Solberg sier, "vÊr sÄ snill, nÄ mÄ vi ha flere medborgere her". Jeg synes det er veldig viktig at det er flere som er positive til Ä ta i mot mange nye mennesker sÄnn at vi faktisk blir enda rikere som nasjon, ikke bare pÄ verdier.

- Hva er de stÞrste fallgruvene nÄr man starter med sosialt entreprenÞrskap?

NÄr du jobber med sosialt entreprenÞrskap, spesielt i Norge, sÄ er man avhengige av at det offentlige jobber med oss. Det Ä komme inn i det offentlige, det er ikke "bare bare". Det er tunge prosesser som jeg nevnte tidligere. Det er en myndighetstruktur som er i verdensklasse men samtidig har sine utfordringer. Man mÄ forstÄ at det ikke er lett. FÞr man begynner sÄ er det greit Ä vite hvem som er sine kundegrupper. I dag er vi avhengige av Nav, Introduksjonsprogrammet og mottak. De er viktige for oss og de er jo offentlige. Du mÄ virkelig ha stor tÄlmodighet og vente. Noen ganger fÄr vi ikke svar pÄ kanskje 2-3 mÄneder, selv om du gjÞr alt du kan for Ä fÄ til et godt samarbeid. Det er tungvint og det er vanskelig Ä komme inn.

- Hva er det mest nyttige rĂ„det dere kan gi andre sosiale grĂŒndere?

De er de tre viktigste tingene. Har du det, sÄ skal jeg love at penger og alt annet kommer, kunder kommer etter hvert. Men de tre er utrolig viktige. Husk nÄr du starter et selskap sÄ er personene som starter selve drivkraften, og det er de som skal "dytte den store steinen bakfra". Hvis du da ikke har kapasitet, hvis du ikke tror pÄ deg selv og hvis du ikke har et team som kan hjelpe deg med alle disse tingene, blir det vanskelig.

Takk for intervjuet!

Andre intervjuer

artikler 2021 0910.mentalhelseungdom Mental Helse Ungdom jobber for Ă„ ivareta innbyggernes psykiske helse.
Barn og unge i Norge skal ha en best mulig psykisk helse.
artikler 2021 0903.movingmamas Moving Mamas skaper muligheter for og med innvandrerkvinner.
Oppretter og drifter Ăžkonomisk bĂŠrekraftige arbeidsplasser.
artikler 2021 0827.nomkus Norges Multikulturelle Senter Ăžnsker Ă„ vise frem den positive siden av mangfold.
De jobber for Ä fostre kunnskap og videreutvikle kulturforstÄelse.