Denne artikkelen er skrevet på oppdrag for #EtVanligLiv.no og ble først publisert der.
Intervju med Kathrine Marthinsen - Folkelig AS
Kathrine Marthinsen er daglig leder i Folkelig AS. Folkelig er en sosial entreprenør som utvikler verktøy for lokalt og nasjonalt folkehelsearbeid. Målet er å redusere sosial ulikhet i helse og skape inkluderende, helsefremmende og bærekraftige lokalsamfunn.
12.03.2021
Alfa Sverdrup Sommersol - [email protected]
- Hvilket samfunnsproblem jobber dere for å løse?
Vi har først og fremst mål om å bidra til å redusere sosial ulikhet i helse. Og spesielt med fokus på barn og unges oppvekstvilkår. Det er utrolig urettferdig at barn fra lavinntektsfamilier skal ha dårligere helsevaner, og færre muligheter for mestring og mening i hverdagen enn sine jevnaldrende. Vi så et behov for å utvikle flere gode, strukturerte og vel utprøvde verktøy for lokalt og nasjonalt folkehelsearbeid, slik at det blir enklere for bl.a. kommuner å arbeide med å skape inkluderende fritidstilbud til barn.
- Hvilken tilnærming har dere for å løse problemet?
Vi har flere prosjekter vi jobber med, men det er to hovedprosjekter som vi fokuserer mesteparten av tiden vår på nå. Disse tar utgangspunkt i mat som verktøy for å skape mestring, læring, en helsefremmende oppvekst og sosiale relasjoner.
Smaksverkstedet er et inkluderende fritidstilbud for barn og unge der de kan utforske næringsrik og bærekraftig mat, og oppleve matglede i fellesskap. Smaksverkstedet har en fleksibel modell som kan møte ulike behov, fra enkeltstående aktiviteter på en skole eller i en bydel, til større bydekkende prosjekt eller områdeløft. Her ser vi at vi gjennom åpne tilbud klarer å nå ut til barn fra alle samfunnslag med et konsept som engasjerer barn og unge, og deres foreldre.
Matjungelen er et aktivitetsprogram for SFO der barn kan leke og lære om mat som er bra for kroppen og kloden. Matjungelen er et verktøy som SFO bruker i hverdagen sammen med barna, og bidrar bl.a. til at barna spiser bedre og har økt kunnskap og engasjement rundt mat og bærekraft. Prosjektet leverer vi på oppdrag fra Helsedirektoratet, og i mars lanserer vi også Matjungelen for barnehager.
Nå jobber vi også med å skreddersy prosjekter for andre aktører. En viktig tilnærming for oss er samarbeid på tvers av sektorer og fagfelt. Det er da vi opplever at vi får de beste resultatene.
- Hvordan finansierer dere løsningen?
Det er en kombinasjon av salgsinntekt fra offentlige og private kunder, i tillegg til tilskuddsmidler. Det er et lappeteppe av finansieringsklider, men vi er også stolte av å ha hatt betalende kunder fra veldig tidlig fase.
Prosjektet Matjungelen er et samarbeid mellom offentlig - privat - ideell sektor, noe vi syns er veldig spennende. Det startet med at vi vant et anbud fra Helsedirektoratet, og i videre skaleringsfase jobber vi med finansiering fra både offentlig og privat sektor. Mens i Smaksverkstedet er det gjerne kommunale budsjetter eller et anbud vi leverer på, også her i kombinasjon med private aktører og tilskuddsmidler.
Gjensidigsestiftelsen har vært veldig viktige for oss som tilskuddsgiver slik at vi har kunnet teste og utvikle løsningene våre, og rigge de for en mer bærekraftig økonomisk modell i videre faser.
- Hvordan skalerer dere løsningen?
Smaksverkstedet har blitt etablert i omlag 20 kommuner i landet, i samarbeid med både frivillig, privat og offentlig sektor. Vi kan skalere og etablere oss i flere områder fordi vi lærer opp lokale instruktører gjennom e-læring, og har gode systemer på plass for å etablere konseptet lokalt uten at det går utover kvaliteten. Det har vi kunnet utvikle og teste med tilskuddsmidler fra Gjensidigestiftelsen.
I Matjungelen har vi 25.000 barn fra 250 skoler fordelt på 76 ulike kommuner, siden vi åpnet for påmelding i 2019. Matjungelen er en digital plattform, og gir SFO og barnehage tilgang til bl.a. aktiviteter, kompetanseheving og verktøy som de kan bruke i sitt arbeid, og selvfølgelig sammen med barna. Også her har vi fått generøse tilskuddsmidler som har gjort at vi kan utvikle innhold, verktøy og systemer i tidlig fase.
- Hvordan måler dere effekten av arbeidet?
Spørreskjemaer til målgruppene våre, logger fra instruktører og andre tilbakemeldinger, og statistikk på mer kvantitative mål på omfang og antall. Av og til er det forskere som er involvert og vurderer prosjektene, bl.a. i Matjungelen samarbeider vi med Høgskolen på Vestlandet om evaluering av tiltaket. Og så er det flere bachelor- og masterstudenter som velger å skrive oppgaver om prosjektene våre, som også gir oss verdifull data.
- Hvis et selskap tar et standpunkt om samfunnsansvar, hva er råd nr. 1 de bør følge?
Samfunnsansvar mener jeg er noe annet enn sosialt entreprenørskap. Samfunnsansvar i mine øyne er noe man gjør (mer eller mindre målrettet) som en del av sin virksomhet, men som ligger et godt stykke fra kjernen i virksomheten - i motsetning til hos f.eks sosiale entreprenører hvor samfunnseffekten er selve kjernen.
Hvis et selskap skal ta et standpunkt om samfunnsansvar, så tror jeg det bør være å legge dette nærmere kjernen av den daglige driften, uten at det betyr at alle skal bli sosiale entreprenører. Det må bli noe som er mer enn et avsnitt i en årsrapport, eller noe man snakker høyt om i media uten at man egentlig gjør så veldig mye av betydning. Alle bedrifter bør tenke på hvordan de, gjennom sin virksomhet og med sine rammevilkår, kan skape sosial og miljømessig avkastning - ikke bare økonomisk avkastning. Man må være en del av løsningen, ikke en del av problemet.
- Hva anser dere for å være det viktigste som er skjedd innen samfunnsansvar i Skandinavia det siste året?
Det tror jeg må være ESG (Environmental, Social, Governance) som ser ut til å komme for fullt og som også skandinaviske selskaper har begynt å jobbe med. Her kommer det også etterhvert noen standardiserte målemetoder og indikatorer som kanskje sosiale entreprenører og sosiale investorer kan la seg inspirere av.
- Hvilken endring ønsker dere å se innen samfunnsansvar i Skandinavia det kommende året?
Mer transparens og samfunnsansvar på styrets agenda. At man må vise til samfunnsansvar som en integrert del av bedriften for å få lov til å eksistere, hvis jeg skal sette det litt på spissen. Og at kanskje ikke alle aktører trenger å ha evig økonomisk vekst som ambisjon lenger, kanskje er det andre former for vekst man kan fokusere på også.
- Hva er de største fallgruvene når man starter med sosialt entreprenørskap?
For eksempel at man ikke har satt seg godt nok inn i problemet man skal løse, at man ikke kjenner godt nok til kunden og målgruppen, eller at man ikke har den riktige løsningen på problemet. Det må man prøve å utforske og teste ut tidlig.
Mange tror at offentlig sektor skal og bør betale for det sosiale entreprenører tilbyr fordi offentlig sektor ofte sitter med problemene de ønsker å løse, og at det derfor burde være enkelt å få de som betalende kunde. Men i møte med kommuner med innkjøpsstopp, omorganiseringer og trange budsjetter er ikke det alltid realiteten. Å ha offentlig sektor som kunde er absolutt positivt og i mange tilfeller riktig, men man må belage seg på at det tar lang tid å skape gode samarbeid og forutsigbar inntekt her.
Man må generelt belage seg på at det tar tid og krefter å bygge opp en bedrift med et vel utprøvd konsept som kunder vil betale for og en bærekraftig og skalerbar forretningsmodell hvor du også kan vise til stor nok sosial effekt og samtidig gi deg selv og dine ansatte lønn for strevet.
- Hva er det mest nyttige rådet dere kan gi andre sosiale gründere?
Finn noe du virkelig brenner for. Jeg vet at jeg ikke ville orket å drive Folkelig gjennom alle disse årene hvis jeg ikke virkelig brant for saken. For det kommer tunge perioder og da har det alltid vært det sosiale målet som har vært min ledestjerne og motivasjon. Hvis det ikke var der ville det vært veldig vanskelig å komme seg over kneika gang på gang.
Ikke gap over for mye på en gang. Hvis jeg skulle gjort noe om igjen ville jeg forsøkt å konsentrere meg om ett prosjekt istedenfor tre, og bygge ut gradvis istedenfor å være utålmodig og ønske å løse alle problemer samtidig.
Ikke prøv å passe inn i en boks som andre har definert for deg, enten det er som sosial entreprenør, som startup eller noe annet. Lytt til gode råd, få med deg dyktige folk, men ta egne valg for det du selv ønsker å oppnå.
Det ble visst tre. Lykke til!
Takk for intervjuet!