Denne artikkelen er skrevet på oppdrag for #EtVanligLiv.no og ble først publisert der.

Intervju med Ellen Schau - Right To Play

Ellen Schau er Kommunikasjons- og markedssjef i Right To Play. En internasjonal organisasjon som bruker lek som verktøy for å beskytte, utdanne og styrke barn i utviklingsland.

16.04.2021
Alfa Sverdrup Sommersol - [email protected]

- Hvilket samfunnsproblem jobber dere for å løse?

Retten til utdannelse. I våre programland er det en stor andel barn som ikke går på skolen, ikke fullfører skolen, eller som ikke får godt nok læringsutbytte på skolen. Som en konsekvens av dette står flere millioner barn, unge og voksne uten utdannelse. Vårt mål er å styrke kvaliteten i utdanningen (bærekraftsmål nr. 4), slik at flest mulig barn starter på skolen – og fullfører, og det gjør vi ved å bruke lek som læringsmetode.

Lek er livsviktig for barns trivsel, helse og utvikling. For barn som er rammet av krise og konflikt, gir leken rom til å bearbeide opplevelser og normalisering av hverdagen. Lek er også et viktig middel for læring og motivasjon, noe som resulterer i at flere barn går på skole. Når barn deltar i lek får de bedre selvtillit og styrket evne til å utøve sine rettigheter. Lek gir trygghet, skaper glede og samhold. Det er derfor Right To Play kaller det for den livsviktige leken.

Right To Play er tilstede i 15 land, og sørger for at 2,3 millioner barn som vokser opp i fattigdom, på flukt eller i krise hvert år, får lek inkludert i sin hverdag.

- Hvilken tilnærming har dere for å løse problemet?

Lek skaper gode forutsetninger for læring og utvikling. Lek bidrar også til mer trygge og inkluderende læringsmiljøer for elevene, samtidig som de tilegner seg mer kunnskap. Right To Play har utarbeidet en lekbasert metodikk, som blant annet består av mer enn 1.200 pedagogiske leker tilpasset barn i alle aldre, bakgrunn og læringsnivå. I samarbeid med nasjonale og lokale utdanningsmyndigheter, samt lokale partnere, får lærere, trenere og barn- og ungdomsarbeidere opplæring i denne metodikken. Resultatene fra våre programland viser at lek som læringsmetode gir positive resultater hva gjelder læringsutbytte, og for hvor lenge barna går på skolen. Vi ser også at lekbasert metodikk tiltrekker flere barn til å starte på skolen.

- Hvordan finansierer dere løsningen?

Vi har langtidskontrakter og avtaler med statlige institusjoner i landene vi er representert i, som finansierer det meste av våre programmer. I tillegg samarbeider vi med det private markedet (næringsliv, stiftelser og personer).

- Hvordan skalerer dere løsningen?

Ved å samarbeide med lokale og nasjonale myndigheter, samt partnere, i tillegg til å bygge kapasiteten internt i de landene vi er tilstede. Vårt langsiktige mål er et nært samarbeid med utdanningsmyndighetene i programlandene våre, og å påse at vår metodikk blir en del av den nasjonale læreplanen. Da vil vi kunne øke omfanget av barn som får tilgang til lek og kvalitet i utdanningen, noe vi allerede har fått på plass i noen av landene vi er til stede i.

- Hvordan måler dere effekten av arbeidet?

Vi har regelmessige interne og eksterne evalueringer av prosjektene våre. Vi har tett oppfølging i alle programlandene våre, samt kontinuerlig monitorering av prosessen.

- Hvis et selskap tar et standpunkt om samfunnsansvar, hva er råd nr. 1 de bør følge?

Det første rådet er å velge et av bærekraftsmålene som selskapet føler at de kan bidra til, samt skape en forskjell rundt. Deretter utarbeide mål, strategier og planer på hvordan man kan nå dette. Viktig å være bevisst og ha et langtidsperspektiv. Også viktig å huske på at målet ikke må være stort for å ha en betydning: «Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe».

- Hva anser dere for å være det viktigste som er skjedd innen samfunnsansvar i Skandinavia det siste året?

At det er blitt et fokus og en bevisstgjøring rundt bærekraftsmålene. Men vi har fortsatt en lang vei å gå ...

- Hvilken endring ønsker dere å se innen samfunnsansvar i Skandinavia det kommende året?

At alle blir bevisst sitt samfunnsansvar. Bedrifter må bli flinkere til å sette seg mål og evaluere effekten av disse.

- Hva er de største fallgruvene når man starter med sosialt entreprenørskap?

Man kan fort miste «retningssansen», og styre i feil retning. Viktig å minne seg selv på hvor man skal, ha en godt utarbeidet strategi og et langtidsperspektiv.

- Hva er det mest nyttige rådet dere kan gi andre sosiale gründere?

Ha tro på det du driver med, et tydelig mål og lær av de beste.

Takk for intervjuet!