Denne artikkelen er skrevet på oppdrag for #EtVanligLiv.no og ble først publisert der.

Intervju med Knut Nystad - Stiftenlsen VI

Knut Nystad er daglig leder i Stiftelsen VI. Idrett har alltid vært en stor del av hans liv gjennom ulike roller, og vært med på å forme og definere han. Knut har en bror med Lowe-syndrom som sitter i rullestol og har selv opplevd hvor utfordrende det kan være for mennesker med nedsatt funksjonsevne å delta i idrettsaktiviteter. "Egne opplevelser er en stor motivasjonsfaktor for å være med å skape endring".

11.06.2021
Alfa Sverdrup Sommersol - [email protected]

- Hvilket samfunnsproblem ønsker dere å løse?

Stiftelsen VI ble etablert i 2018 på bakgrunn av at Kjell Inge Røkke (TRG) og Aker ønsket å rette opp i ubalansen mellom mennesker med og uten funksjonsnedsettelse i samfunnet.

Stiftelsen har til formål å bidra til at mennesker med funksjonsnedsettelse får bedre livssituasjon, helse, økt mestringstro og blir bedre integrert ved å:

• fremme idrettsaktiviteter for mennesker med funksjonsnedsettelse både i topp og i bredde.
• forene idrettsaktiviteter og –miljø mellom mennesker med funksjonsnedsettelse og mennesker uten funksjonsnedsettelse.
• gi arbeidet med idrettsaktiviteter for mennesker med funksjonsnedsettelse bedre og mer forutsigbare økonomiske rammer.
• gi mennesker med funksjonsnedsettelse samme oppmerksomhet og anerkjennelse som mennesker uten funksjonsnedsettelse.

Med mennesker med funksjonsnedsettelse siktes det til mennesker som til en hver tid omfattes av fagfeltet paraidrett innen Norges Idrettsforbund (NIF).

- Hvilken tilnærming har dere for å løse problemet?

Stiftelsens viktigste verktøy for å rette opp i ubalansen er idrett og idrettsaktiviteter. Deltakelse i idrettsaktiviteter gir styrket fysisk og mental helse, noe som er grunnleggende for å kunne delta i samfunnet. Stiftelsen mener at gjennom økt deltakelse i idrettsaktiviteter vil mestring føre til mestring, og deltakelse til økt deltakelse på andre samfunnsområder. Å gi like muligheter til å prestere vil ha stor effekt for mange. Alle store organisasjoner bør speile det samfunnet vi lever i, eller aller helst det samfunnet som vi ønsker å leve i. Stiftelsen mener at flere må samle seg rundt "Det er ikke oss og dem, det er vi". For å lykkes med formålet er stiftelsen avhengig av at flere i samfunnet deltar og samarbeider med å finne gode løsninger. Det vil alle tjene på. Avslutningsvis er det verdt å nevne at det å endre holdninger og øke kunnskap er utfordrende. Det er ikke mange som tenker på hvordan man får en funksjonsnedsettelse. Det er et tema som angår alle. Alle kan bli en del av målgruppen når som helst. Funksjonsnedsettelser kan man enten få ved fødsel eller senere i livet på bakgrunn av skade/ulykke/sykdom. Det å bry seg om målgruppen er egentlig å bry seg om seg selv og de man er glad i.

- Hvordan finansierer dere løsningen?

Stiftelsens støtte til prosjekter finansiert av bidrag fra VI-bedrifter. Oppstartskapital/driftskostnader er i sin helhet finansiert av TRG. Dette gjør at 100% av midlene som stiftelsen får inn går til formålet.

- Hvordan skalerer dere løsningen?

På bakgrunn av ubalansen dokumentert i SSBs levekårsundersøkelse og annen tilgjengelig informasjon fra bla. Bufdir og idretten har stiftelsen delt prosjektet inn i tre faser.

1. Samarbeid med idretten for å løfte toppidrett for funksjonsnedsatte og derigjennom skape rollemodeller og øke anerkjennelse, kunnskap og oppmerksomhet.
2. Samarbeid med særforbund og klubber for bedre tilrettelegging av breddeidrett for funksjonsnedsatte for å øke antall deltakere, bedre integrering, løfte viktigheten av paraidretten og fortsette styrking av kunnskap/kompetanse.
3. Samarbeid mellom Vi-bedrifter og det offentlige for å sikre at funksjonsnedsatte får de samme muligheter og rettigheter i samfunnet som mennesker uten funksjonsnedsettelse.

- Hvordan måler dere effekten av arbeidet?

Internt bruker vi målstyringsverktøy/KPIer for å se på om vi lykkes med å utgjøre en forskjell for målgruppen. Evaluering innbefatter også spørreundersøkelser gjennomført i målgruppen. Prosjekter finansiert av stiftelsen må levere regnskap og prosjektrapporter med tilhørende evaluering av måloppnåelse/KPIer 4 ganger per år til administrasjonen/styret. Endringer blir gjennomført for å maksimere effekt av bidrag til målgruppen.

- Hvis et selskap tar et standpunkt om samfunnsansvar, hva er råd nummer én de bør følge?

For å skape stort engasjement blant ansatte er det viktig at de blir involvert fra dag en. Det anbefales at bedrifter fatter vedtak om støtte til samfunnsansvar basert på god kunnskap om samfunnsansvaret og betydningen av å løse det lokalt/nasjonalt/internasjonalt. De mest effektive samfunnsoppdragene er de prosjektene som tangerer bedriftens virksomhet og lokalmiljø, og der ansatte kan bidra i relevante prosjekt som utgjør en forskjell. Hvordan kan et samfunnsansvar vise selskapets DNA og bidra til at mennesker ønsker å jobbe for nevnte selskap? Stiftelsen mener at å engasjere seg i et meningsfylt samfunnsansvar vil hjelpe å rekruttere gode lojale ansatte.

- Hva anser dere for å være det viktigste som er skjedd innen samfunnsansvar i Skandinavia det siste året?

Pandemien har dessverre vært utfordrende for mange. Dette gjelder også organisasjoner som jobber for viktige samfunnsansvar. Det er utfordrende å sikre finansiering og engasjement fra bedrifter og det offentlige. Behov for å sikre finansiering av prosjekt har redusert tiden anvendt på selve samfunnsansvaret. Grupper som tradisjonelt har stått utenfor i samfunnet har dessverre blitt overdøvet av mange andre grupper som har opplevd utfordringer gjennom pandemien. Enkelte samfunnsansvar har fått økt fokus i media, samt i det offentlige rom. Det som blir målt blir gjort. For andre samfunnsansvar, som vårt, har det vært utfordrende da vi konkurrerer med andre samfunnsansvar som er mer "populære" og synlige.

- Hvilken endring ønsker dere å se innen samfunnsansvar i Skandinavia det kommende året?

Det er behov for at myndighetene tilgjengeliggjør kunnskap om utfordringer og muligheter. Det burde være et tilgjengelig "dashboard" som sier noe om rikets tilstand innenfor prioriterte samfunnsansvarsområder. Om informasjon blir mer synlig og tilgjengelig er det tenkelig at samfunnet samler seg rundt de samfunnsansvarene som kan gi størst effekt for samfunnet. Det kan nevnes at innenfor stiftelsens samfunnsansvar viser beregninger at å ansette 14500 flere mennesker med funksjonsnedsettelse vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 13 milliarder over 10 år. Om data relatert til ubalansen, antall mennesker med funksjonsnedsettelse, og gevinsten ved å løse ubalansen hadde vært offentlig kjent, mener stiftelsen at flere ville engasjert seg i saken. Det er også viktig at samfunnsansvar og bærekraftsmål ikke bare blir sjekklister og green washing. Godt gjort er bedre enn godt sagt.

- Hva er de største fallgruvene når man starter med sosialt entreprenørskap?

Det er lett å 1) definere et for bredt formål, og 2) etterhvert som arbeidet pågår - miste fokus på formålet.

- Hva er det mest nyttige rådet dere kan gi andre sosiale gründere?

Velg et samfunnsansvar som engasjerer, inspirerer og motiverer. Definer et avgrenset formål med en inspirerende visjon (hvordan ønsker vi at samfunnet skal være i fremtiden), og misjon (hva skal vi gjøre i dag for å nå visjon). Aldri glem målet og hvorfor man er engasjert. Sett delmål og hovedmål - definer KPIer/måltall som viser endring/progresjon. Forvent at ting tar lengre tid enn man tror - det er ikke gitt at alle andre i samfunnet har tilsvarende kunnskap til å prioritere/verdsette oppdraget like høyt. Ikke vær redd for å spørre om hjelp - søk samarbeid. Vær tålmodig - aldri gi opp!

Takk for intervjuet!

Andre intervjuer