Denne artikkelen er skrevet på oppdrag for #EtVanligLiv.no og ble først publisert der.

Intervju med Ingebjørg Mæland - UngInvest AIB

Ingebjørg Mæland er virksomhetsleder for UngInvest AIB, et opplæringstilbud for unge som i en periode ikke ønsker å starte eller bli i videregående opplæring.

28.05.2021
Alfa Sverdrup Sommersol - [email protected]

- Hvilket samfunnsproblem ønsker dere å løse?

UngInvest AIB er et fylkeskommunalt, praksisnært og styrkebasert opplæringstilbud for ungdom i alderen 16-24 år.

Vi jobber med å rekruttere og beholde ungdom i videregående opplæring og forebygge utenforskap gjennom utdanningsavklaring. De skal erfare at de er verdifulle mennesker med unik kompetanse. Vi jobber med det som nå kalles livsmestring: Å trene på ferdigheter som bygger sosial og psykologisk kapital, ferdigheter som gjør at de blir attraktive for nåtidens og fremtidens arbeidsliv. Det handler om å avklare utdanning, gi påfyll i fellesfag og styrke troen på seg selv slik at de gjennomfører sitt utdanningsløp.

- Hvilken tilnærming har dere for å løse problemet?

Vi jobber styrkebasert og kunnskapsbasert på relasjonell grunnforståelse og bruker positiv psykologi og sosialkonstruksjonistisk teori. Ungdommene kan være kursdeltakere og benytte året til utdanningsavklaring, få påfyll i fellesfag eller ta grunnskolefag på nytt. Ungdommene deltar i alt utviklingsarbeidet sammen med oss andre. Vi bruker derfor betegnelsene eldre læringskolleger (medarbeiderne) og unge læringskolleger (ungdommene). Viktigst er et likeverdig samarbeid med ungdommene og foreldre i et levende læringsfellesskap. Vi har egne praktiske verksteder, og også pedagogisk verksted.

- Hvordan finansierer dere løsningen?

Det startet som et spleiselag i 1980 mellom Aetat, kommunen og Buskerud fylkeskommune. Fra 2010 overtok Buskerud fylkeskommune det meste av finansieringen, det er videreført under Viken fylkeskommune etablert i 2020. Vi må ha noe inntjening selv, ca 2 mill. i året. Det løser vi ved hjelp av produksjon og salg av kurs og høyskolestudium i samarbeid med NTNU. Vi deltar på konferanser både innenlands og utenlands, og har ungdommene med som medlærere.

- Hvordan skalerer dere løsningen?

Vi har i dag fem avdelinger i gamle Buskerud: Drammen, Kongsberg, Modum, Ringerike og Hallingdal hvor ca. 250 ungdommer benytter disse avdelingene hvert år. Vi jobber organisk, dvs at vi blant annet tar imot studiegrupper og deltar med innlegg på konferanser og i fylkeskommuner. Dette har ført til stor interesse for måten vi jobber på, og to avdelinger er også etablert i Rogaland fylke. Trøndelag og Agder fylkeskommune utreder behovet for UngInvest-avdelinger, og flere fylkeskommuner har etablert lignende avdelinger etter inspirasjon fra oss.

- Hvordan måler dere effekten av arbeidet?

UngInvest AIB har et samarbeid med Kronprinsparets fond som startet i 2011. Gjennom dette samarbeidet fikk vi delta i DNVs samfunnsnytteundersøkelse 2013 og 2017. De er basert på våre etterundersøkelser, som vi gjør hvert år i november. Vi tar kontakt med de som har gått ut hos oss i juni samme år, og tre og fem år tidligere. Vi hadde svarprosent på 87 i 2020, og 97 % av ungdommene var i positiv aktivitet. Hele 87 % var enten i utdanning eller jobb og 77 % var i fortsatt i utdanning. Samfunnsnytteundersøkelsen viser at for hver krone investert i UngInvest AIB får samfunnet fire kroner tilbake. Vi har også et spørreskjema til foreldre ved årets slutt hvor vi kartlegger deres opplevelse av samarbeidet og ungdommens utbytte.

- Hva anser dere for å være det viktigste som er skjedd innen samfunnsansvar i Skandinavia det siste året?

Fullføringsreformen etterlyser nye tiltak for viktige hindringer for gjennomføring og vi har som mål å få til en nasjonal satsning som bygger på våre dokumenterte resultater. Vi tror det er viktig å endre den grunnleggende forståelsen av hvordan vi kan møte ungdommene, slutte å flikke på gamle løsninger og hele tiden endre på strukturer basert på tilbakeblikksforskning. Heldigvis skjer det mye innen det styrkebaserte fagfeltet nå, som kan ta oss i retning av mønsterbryting, og at vi kan tenke annerledes om det vi har tatt for gitt. Vi er med i et internasjonalt nettverk som har jobbet med dette i mange år - TAOS institutt v/president Kenneth Gergen (professor i psykologi). Vi samarbeider med TAOS og NTNU m.fl. om årlige internasjonale læringsfestivaler for å lære om hva som fungerer, identifisere hvilke suksessfaktorer som er til stede når vi lykkes både innen utdanning, psykisk helse og oppveksttjenester.

- Hvilken endring ønsker dere å se innen samfunnsansvar i Skandinavia det kommende året?

Vi ønsker at alle ungdommer skal ha muligheten til å oppleve utdanning på samme måte som ungdommene våre. De sier at: "Sånn skulle alle skoler ha vært" og de vil være med å endre skolene slik at alle elevene opplever mestring, tilhørighet og læringsglede.

- Hva er de største fallgruvene når man starter med sosialt entreprenørskap?

At det blir for lite kvalitet, og at tiltakene ikke varer over tid slik at kvaliteten ikke utvikles. Det er for mange som starter med varme hjerter, og kanskje har opplevd vansker selv, og de vil så gjerne hjelpe andre. Tidsaspektet og sugerør inn i NAV-systemet har ført til at mange midler ikke brukes godt nok.

- Hva er det mest nyttige rådet dere kan gi andre sosiale gründere?

Det er viktig å jobbe kunnskapsbasert og bruke tid på å utvikle god kvalitet sammen med de som blir ansatt, og gjerne de som er i målgruppen. Dette tar tid og mange blir lurt av det som virker som en kvikk-fiks.

Takk for intervjuet!

Andre intervjuer