Denne artikkelen er skrevet på oppdrag for #EtVanligLiv.no og ble først publisert der.

Anita Fevang, leder og gründer hos Verdifaktor

Intervju med Anita Fevang - Verdifaktor

Anita Fevang er leder og gründer i Verdifaktor. De het jobbmotivert tidligere. Det er et sosialt entreprenørskap som for tiden jobber med å skape solide barn, som til slutt skal bli til solide voksne, som skal tåle livet. Det betyr arbeidsliv, opplæring og relasjoner.

26.03.2021
Alfa Sverdrup Sommersol - [email protected]

- Hvilket samfunnsproblem jobber dere for å løse?

Det er utenforskap, mobbing og psykisk uhelse. For tiden jobber jeg med sosialklienter som står utenfor arbeidslivet og hjelper de inn i arbeid. Jeg er også med på utviklingen av et online kurs for barneskoleforeldre. Det vil bidra til at barna skal bli mer solide, tåle skole og få best mulig ut av utbytte av både venner, skole og det akademiske. Men også det sosiale for å utvikle seg best mulig. Målgruppen er da både foreldrene og barna.

- Hvilken tilnærming har dere for å løse problemet?

Jeg har som regel live kurs, veiledning og online-kurs. Nå har jeg hatt en gruppe som jeg har fulgt opp over 8 ganger hvor nesten alle er kommet ut i jobb. Vi bruker litt forskjelige prosesser, det kan være 1-2 timers foredrag til lengre prosesser og online-kurset. Vi jobber med utgangspunkt i noe som heter omsorgens 5 språk, det er basert på en modell fra 80-tallet som heter kjærlighetens 5 språk. Det fikk jeg tips om fra verneombudet da jeg jobbet som leder på en barneverninstituisjon. Fordi vi hadde så mye problemer med rømminger, rus, vold, dårlig arbeidsmiljø og sykefravær. Alt som kunne gå galt, gikk galt. Så begynte vi å bruke disse verktøyene, vi oversatte et verktøy som var egentlig ment for par i parterapi. Det gjorde vi om til å funke for arbeidsmiljøet først og så til ungdommene. Etter vi hadde brukt det noen år og fått gode resultater med lavt sykefravær og kjempegode resultater for ungdommene. Så tenkte jeg at vi må få delt dette ut i verden slik at flere skal få tilgang på sånne enkle verktøy. Men i mellomtiden hadde dette kommet i en bok som heter Appreciation in the Workplace. Så flere hadde tenkt det samme, å bruke de samme verktøyene i arbeidslivet. Og det har også kommet i form av verktøy i forhold til både barn og ungdommer. Konseptet for barn heter glade og trygge barn. De har forskjellige navn men konseptet er det samme. Den boka har jeg oversatt til norsk som heter Verdsatt på jobb og verdsettelsesspråkene.

- Hvordan finansierer dere løsningen?

Det som jeg jobber med nå kalles for Veien Videre, det finansieres av nav. Vi søker ny støtte fra prosjekt til prosjekt. Jeg har tjent penger på kurs og foredrag via talelisten. Jeg har holdt på å ferdigutvikle online-kurset for barneskoleforeldre som da er tenkt ut mot privatmarkedet.

- Hvordan skalerer dere løsningen?

Det er derfor jeg har valgt denne online versjonen, for å kunne gjøre det skalerbart. Jeg har en kollega i Oslo jeg jobber i Larvik. Målet vårt er nasjonalt og også internasjonalt ved å oversette til engelsk og kanskje arabisk. Litt usikker på hvorvidt vi skal utvide med oversetting og den veien, eller om vi skal utvide ved å få en legitimitet og tilbakemeldinger i privatmarkedet for å da kunne gå inn via offentlig sektor. Det har jeg mest lyst til er å nå ut og fram til de mest sårbare familiene. Det er der jeg har hjertet mitt og der vi kan gjøre størst mulig forskjell. Sånn at man opphever sosial arv i forhold til fattigdom. For å være tilgjengelig for dem er mitt ønske å utvide til et samarbeid med det offentlige. Kanskje foreldrene bør betale en viss egenandel sånn at de ikke bare får det gratis og ikke tar det til seg og jobber med det. Men det kan være en god modell for det offentlige. Og jeg tror at velferdsstaten kan ha godt av å være litt smartere og bruke teknologien, som for eksempel med de verktøyene og oversette teorien på ulike språk. At man kan få de inn utenom å måtte bruke så mye tid på selve teorien og opplæringa. Da er man er helt sikker på at det som er forskningsbasert kunnskap om foreldreskap blir kommunisert godt og riktig og blir forstått. Online-kurset kan repeteres hvis man har språkutfordringer, problemer med å huske eller å lære. Man kan gjøre det i sitt eget tempo og tilpasset sin hverdag. Det er bedre å få opplæringa digitalt så kan veiledningen være mere individuell, både i omfang og type avhengig av behovet til familien utenom.

De to grøftene i foreldrestil er enten å være for ettergivende eller for autoritær, og det er de stilene som skaper mest mobbeofre og mobbere. Det det alt egentlig handler om er å finne den gyldne middelvei med å være en tydelig leder, kjærlig og omsorgsfull, og likevel få til at ungene kan velge noen ting.

- Hvordan måler dere effekten av arbeidet?

Jeg er sosiolog og veldig glad i å måle og er opptatt av sosial effekt. Når vi har testet ut dette online-kurset på testgrupper og sårbare familier tidligere, har vi hatt dybdeintervjuer i forkant og etterundersøkelser i etterkant. Vi har noen referanser og muntlig opptak av referanser. På prosjektet Veien Videre med Nav Ullern, har vi intervjuer før og etter av brukerne og de NAV-ansatte. Så vi bruker forskjellige måter og får gode målinger av effekt.

- Hvis et selskap tar et standpunkt om samfunnsansvar, hva er råd nr. 1 de bør følge?

Jeg synes de skal gå for det som virkelig blir deres Why. Noe som de kan brenne for og kjenne at de virkelig bryr seg om å gjøre noe med. Det som får de til å stå opp om morgenen, selv om de har litt vondt i hodet og lagt seg for seint. Det som virkelig gjør oss engasjert og levende. Jeg er også med i et selskap som ikke er et sosialt entreprenørskap og der har vi tidlig i forretningsutviklingen hatt fokus på samfunnsansvar. Vi lager et fond ved siden av virksomheten, hvor en stor del av overskuddet til bedriften skal gå til å stoppe barnemishandling. Alle i styret og de nærmeste medarbeiderne har blitt virkelig gira på å gjøre konkrete prosjekter som stopper barneprostitusjon og gi de for eksempel skole, mat og omsorg istedenfor.

Gjør noe hvor du kan se forskjellen, konkrete opplegg. Noe som alle kan enes om.

- Hva anser dere for å være det viktigste som er skjedd innen samfunnsansvar i Skandinavia det siste året?

Jeg tror det er at det har blitt en økende bevissthet på hvilke selskaper som tar samfunnsansvar og ikke. Det har blitt en del av varemerket utviklinga.

- Hvilken endring ønsker dere å se innen samfunnsansvar i Skandinavia det kommende året?

Jeg ønsker å se at det faktisk er en endring i lojalitet overfor forbrukeradferd mot bedrifter som tar en stor del av samfunnsavaret. Der er vi ikke enda. I de siste undersøkelsene jeg har lest er det veldig mange som mener at bedriftene i veldig forskjellig grad tar samfunnsansvar, men de er fortsatt lojale til sine gamle banker eller hvem det skulle være. Det er ikke noe reell endring. Hvis man tror det er dyrere eller ikke gir bedre verdi for en sjøl så oppretholder man andre forbruksmønster. Så jeg skulle ønske at det var en reell endring i kundene.

- Hva er de største fallgruvene når man starter med sosialt entreprenørskap?

Jeg tror det er at man ikke tenker nok på økonomi og være økonomisk bærekraftig. Det å ha et dårlig forhold til økonomi.

- Hva er det mest nyttige rådet dere kan gi andre sosiale gründere?

Det er å tenke på at penger kan føre til veldig mye bra. Du kan bruke penger til å gjøre veldig mye av det du egentlig ønsker å gjøre.

Takk for intervjuet!

Andre intervjuer

artikler 2021 0910.mentalhelseungdom Mental Helse Ungdom jobber for å ivareta innbyggernes psykiske helse.
Barn og unge i Norge skal ha en best mulig psykisk helse.
artikler 2021 0903.movingmamas Moving Mamas skaper muligheter for og med innvandrerkvinner.
Oppretter og drifter økonomisk bærekraftige arbeidsplasser.
artikler 2021 0827.nomkus Norges Multikulturelle Senter ønsker å vise frem den positive siden av mangfold.
De jobber for å fostre kunnskap og videreutvikle kulturforståelse.